Søndagen starta med møte med disse flotte ungdommene som skal være med å ha ansvar for de sosiale aktivitetene. Fantastiske møtelokaler og ivrige jenter.
Barnebarna til Lili var også med. De fikk bade mens vi hadde møte.
Vi avsluttet dagen med kino. Familien Adams. 😊
Før kinoen var jeg innom i banken for å ta ut penger. Noe som ikke har vært så lett å få til denne gangen. For oss som bor i Norge og er vant med å bruke en app på telefonen blir det fryktelig tungvint når man må reise inn til byen med bankbok for å kunne ta ut. Siden jeg ikke hadde med meg passet og bankboken hadde blitt byttet, måtte jeg reise inn til byen på mandagen også, for å få dem til å lage ny bankbok.
Over til mandagen, stod opp tidlig og gikk ned til Lili hun skulle ikke til byen, men det skulle broren hennes, så jeg fikk sitte på med dem. Jeg kom meg til banken og fikk meg nå bankbok og fikk tatt ut penger. Jeg spiste frokost sammen med ei bekjent. Veldig hyggelig å treffe henne igjen.
Så ble det litt vas og kikking i butikker. Betale for postboksen vår mm. Når jeg går og rusler på handlesenteret ser jeg en familie som tydeligvis ikke har sett en rulletrapp før. Både barna, foreldrene og det som så ut til å være besteforeldrene var i ekstase når de så rulletrappen. Og enda mer når de stilte seg på trappen og ble kjørt nedover, som om det var en karusell.
Det er nok ikke så mange som aldri har vært i byen og sett blant annet rulletrapp, men det er noen. Som er oppvokst i rurale strøk og hele livet bare har oppholdt seg der.
Siden vi ikke har hatt vann i huset på noen dager, og jeg visste at jeg ikke fikk vaske håret før jeg kom til Norge, unnet jeg meg den luksusen å gå på en frisørsalong og be dem om å vaske og tørke håret mitt! Det var fantastisk.
Litt senere traff jeg Ana Cecilia, som har besøkt oss i Norge. Veldig koselig å få en oppdatering på hvordan det går med henne og familien!
Når jeg skulle hjem hadde jeg egentlig en plan om at min gode venn og taxisjåfør skulle kjøre meg. Men siden han ikke kunne, måtte jeg spille på andre kjente. For å reise aleine med den lokale bussen aleine er noe jeg bare IKKE tørr å gjøre! Heldigvis kunne Saralee kjør meg hjem. Så da var dagen bokstavelig talt reddet.
Tirsdagen startet med at min gode venn og taxisjåfør som skulle kjøre meg til flyplassen når jeg skulle reise meldte avbud. Det var jo akkurat det som ikke skulle skje. Det er også det som har vært så gidt med han, at når vi har avtalt noe så kommer han. Men det dukket opp noe, som han ikke kunne forutsett. Så da var det ikke annet å gjøre enn å finne et annet alternativ. Han kom med et tilbud om en som han kjente. Men jeg liker best å kjøre med noen jeg vet hvem er.
Så jeg satt Josué på saken, og han ordnet kjapt med en kamerat som kunne kjøre oss.
Resten av dagen gikk egentlig til møter med støttemottakere, foresatte og mellom oss i organisasjonen for å planlegge neste år. Her er bilde fra det ene møtet. Disse to får tilbud om universitetsutdanning.
Så var det pakking og noen timers søvn før alarmen gikk kl. 4.00.
Siden vi ikke har vann ble vasken unnagjort med våtservietter.
Og jeg var klar for avreise.
Då var det bare reisen tilbake som står igjen.
Jeg og Josué gikk ned mot hovedveien, der vi skulle bli hentet, men måtte sitte en god stund å vente. Jeg hadde i utgangspunktet sagt at jeg ville kjøre kl. 6. Men Josué sa at han skulle komme 5.20. Og han kom kl. 5.50. Så da lå vi godt ann,
tter skjemaet.
Kjøreturen gikk greit. Me mye flott natur å se på. Og mange spesielle og andeledes kjøretøy og måter å laste et kjøretøy på.
Når vi hadde kjørt et stykke plukket vi med oss Darwin. Som er blitt som vår Honduranske unge. Han var med resten av turen til flyplassen. De ventet en liten stund før de kjørte tilbake, og jeg reiste videre alene.
Må bare si en ting om Honduras, de kan å sysselsette folk. Etter å ha sjekket inn bagasjen gikk jeg til passkontrollen. Her står det først en mann og tar imot et skjema eg hadde med meg.
Så til neste som sjekker pass, fingeravtrykk og boardingpass.
Videre til ei anna som sjekker boardingpass. Så til nestemann som sjekker pass opp mot boardingpass. Så var det gjennomlysning av bagasje. Og etter det videre til gaten hvor de sjekket pass og boardingpass. 🤪 adjø Honduras.
Etter en 2 timers flytur var det litt over en time ventetid i Panama.
Så gikk turen til Amsterdam der jeg har hatt noen avslappende timer før siste del av reisen.
På Sola hentet Øyvind meg og vi reiste rett til Åsenhallen for å gjøre klar til Solamessen.
Litt temperaturfakta:
Når jeg reiste fra Honduras var det rundt 30°
Kom til Panama der var det 39°
Videre til Amsterdam 5°
Og hjemme på Sola 7°
Helt tilslutt må jeg si at jeg har hatt en flott tur. Jeg sakket med mange flotte barn og ungdommer som er takknemlige for at de får støtte fra Skape muligheter sammen. Jeg har snakket med foreldre og besteforeldre som er glade for at deres barn har fått mulighet til å gå på skole.
Jeg sitter igjen med en takknemlighet for at vi har det så godt her i Norge. Vi lever en trygg plass og har mat og hus.
Og jeg er enormt takknemlig for at så mange har vært med å støtte det arbeidet vi gjør. Noe som gir oss mulighet til å fortsette med det arbeidet.
Nå skal jeg ta meg en LANG, VARM dusj!!!!
Det var alt for denne gang! ❤
Takk for at du ville lese!
-Kirsten-
Comments