Tirsdag morgen 4. oktober sto jeg opp og reiste tidlig til Sola. Flyet som skulle ta meg første etappe til Honduras lettet 6 om morgonen. Reisen gjekk via Amsterdam og Panama til San Pedro Sula, med en reisetid på i overkant av 50 timar.
Jeg kom frem til San Pedro Sula midt på dagen onsdag 5. oktober lokal tid. Hadde fått ordnet meg transport til nærmeste by via en kamerat i denne byen. Då vi kom frem til El Progreso, som byen heter, så hadde det begynt å gå opp for meg at det kunne bli en del endringer i planene for de seks dagene jeg skulle være i Honduras. Det hadde seg nemlig slik at jeg ikke hadde fått helt med meg at det var ferie i denne perioden (onsdag til lørdag) og at dette betydde at alle banker og offentlige kontor var stengde. Vanligvis er det bare offentlige kontor som har stengt. Og siden dette var første dag i ferien var alle busser til La Ceiba fulle. El Progreso er som regel første stopp etter San Pedro Sula (det økonomiske senteret i Honduras), og La Ceiba er feriebyen. Dermed var gode råd dyre, for bussen stoppet ikke en gang. Då var det godt å ha lokalkjente som kjørte meg rundt i byen til de ulike bussterminalene/-stoppa. Men samme beskjed alle veier, det var fullt. Til slutt stoppet vi med et busselskap som hadde plass på kveldsavgangen, 4 timer senere. En av bussene til selskapet kom tilfeldigvis innom når jeg var der, og det viste seg at det i denne var minst 10 ledige plasser!! Flaks :)
Da jeg til slutt kom frem til La Ceiba var god mat og kake på bordet! Linda er supergod kokk.
Som sagt så var det ferie og bankene var stengt, men ferien strakk seg bare frem til lørdagen, så søndag var det opent noen timer. Jeg troppet opp på søndagen, men så er det jo slik at det tar fort en halvtime-time i Honduras før de finn ut at de ikke kan gjøre noe med saken. Så også i dette tilfellet, men at jeg kunne komme tilbake påfølgende dag og at vi da kunne få gjort det vi ønsket. Mandagen valgte jeg å prøve lykken ved et annet bankfilial, det viste seg å være ett godt valg, etter bare 40 minutt var alt ordnet. Nå manglet det bare å betale strøm og årsavgift for bil. Du skulle tro dette skulle vær enkelt, men både titt og ofte er systemet for å betale desse avgiften nede i bankene. Dette var tilfellet med strømmen denne dagen, men heldigvis tok det så pass lang tid i kø at systemet var kommet på igjen då jeg var kommen frem til skranken.
Fordi La Ceiba er en turistby økes gjerne matprisene med 20-30% i feriene, noe som gjør det vanskelig for de lokale beboerne.
I tillegg til å ordne med banken, var målet med turen å gjennomgå regnskapet med to av Skape muligheter sammen sine frivillige, Josue og Linda, og gjennomgå rutiner.
Dette arbeidet ble vanskliggjort av at begge datamaskinene organisasjonen har til disposisjon nektet å samarbeide, men heldigvis har vi gode bekjente som kom oss til unnsetning å lånte oss en data. Og siste dagen kom den ene av dataene til live igjen, så heldigvis har vi denne tilgjengelig til arbeidet i organisasjonen. I tillegg fikk jeg truffet og snakket med Lili, som er den som driv frem mye av arbeidet knyttet til matsalen og støtte til utdanning.
Nå nærme skoleåret seg raskt slutten her i Honduras, og de rundt 45 eleven og 2 studentene som har fått støtte av Skape muligheter sammen er snart ferdige. Prosessen med å avgjer hvem som skal få støtte neste år har allerede startet. I tillegg vil matsalen som Skape muligheter sammen driv ta ferie fra 1. november til 31. januar for å planlegge neste år, oppdatere medlemslister (mye arbeid som er påkrevd i den forbindelse) og gi de frivillige en pust i bakken før neste år. I matsalen har nærmare 80 barn og unge fått måltid 5 ganger i uken (fordelt på to grupper). Vi som sitt i Norge kan bare si takk for all arbeidet som frivillige i Honduras har lagt ned, uten deres engasjement og oppofrelse hadde ikke dette arbeidet vært mulig. TUSEN TAKK til alle dere i Honduras for ett uvurderlig arbeid.
Videre vil jeg gi en stor takk til alle som har bidratt økonomisk til dette arbeidet her i Norge. Vi er avhengig av støttespillere som dere, og håper dere vil fortsette å støtte arbeidet til Skape muligheter sammen blant barn og unge i Honduras.
Vi vil snart legge ut kalendere for salg slik som ble gjort i fjor, og håper på like god respons som vi fikk i fjor. Ellers er det bare å ta kontakt dersom det er noe dere lurer på, enten per e-post: post@skapems.no eller mobil: 97103117.
Det ble selvfølgelig litt tid til kos og hygge i løpet av tiden i Honduras. Jeg budde i huset som vi privat leier i Honduras. Her bor også Linda med sin mann og tre barn og Darwin med sin kjærest og dotter. Ellers ble det litt tid til avslapping. Da var det "stamplassen" vår i Roma vi besøkte. Det er et privat område med tre besseng hvor vi kan få bade, slappe av og kose oss. Det ble også en kveld på kino!
Jeg fikk også besøkt Tania som er rektor ved en av skolene hvor vi støtter barn med utdanning, og som vi tidligere har støtte direkte. Dette var som vanlig et veldig koselig gjensyn. Og hun har et stort engasjement for barn og unge i Honduras. Datteren hennes Ana Cecilia er for tiden i Norge og går på folkehøgskole her. Hun var så heldig å få et stipend som dekket skoleåret på folkehøgskole for henne.
Sylvia som var vår private lege og gode venn under vårt opphold i Honduras måtte også treffes den uken jeg var der. Her ble det en god og lang samtale.
Til slutt vil Skape muligheter sammen gratulere vår leder, Elisabeth Leidland, med avsluttet masteroppgave omkring barn og unges utfordringer i Honduras. Oppgavens tittel "Staying alive: Understanding violent life chioces of the Pesetas in Honduras" viser til den utbredte voldsporblematikken som rammer barn og unge i Honduras. Så snart oppgaven er publisert vil vi legge ut en link slik at de som ønsker det kan få et litt bedre innblikk i barn og unges situasjon i Honduras. Det er pr idag svært lite informasjon knyttet til dette området i det honduranske samfunnet.
-Øyvind-