Etter en hektisk og utfordrende januar måned kommer en oppdatering. Her har det skjedd noen endringer. Blandt annet har årsmøtet til Skape muligheter sammen, blestemt at vi skal konsentrere oss enda mer om sosiale forhold til barn og unge i Honduras, i tillegg til utdanning og helse. Vi ser at det er en stor nødvendighet å få til litt sosiale aktiviteter for de lokale barna, da mange går rundt helt på egenhånd, uten noen sosiale nettverk rundt seg.
Tiltaket vi har jobbet med helt siden august i fjor er matsalen. Her fikk vi også bygget et tak hvor de fikk servert maten. Men her er det blitt gjort en gangske stor endring. Vi har valgt å flytte ut matsalen fra det bygget vi har konstruert. Dette ble avgjort etter en lang prosess med udfordringa. Hvor hovedudfordringå var at me ikke fikk organisera åkke på den måden me ville. Siden dette var byggd på eiendommen til kyrkjå, så ville dai styra koss me sko jær ting. Når me te slut kom te et ponkt der me vart trua fant me ud at dæ va best at me trakk åkke ud derifrå. Men vi fortsetter med å servere mat til de samme barna. Forskjellen er bare at det ikke blir gjort på samme stedet.
Slik vi ser det ville det vært ideelt om vi kunne fortsatt der vi var. Men når det ikke var mulig, er vi glade for at vi har funnet en annen løsning, slik at barna fortsatt får servert maten. I tillegg er vi glade for at taket fortsatt vil bli brukt og komme godt til nytte for barn og unge videre, selv om det ikke er vi som styrer bruken av det.
Etter nyttår har vi hatt en god del møter med blant annet ansvarlige for matsalen, frivillige i matsalen, lærere på colegio (tilsvarende ungdomsskole og videregående i Norge) vi skal samarbeide med. Her er vi i møte med to av lærerne for å planlegge til skolestart.
Her hadde vi besøk av Darwin, som var en av dem som flyttet fra barnehjemmet. Fremdeles har vi litt kontakt med han. Her ser vi på en film sammen. Det er ikke mange voksne han har kontakt med.
Noen glimt fra januar måned her. Filmkveld, lyspæreskifting i høyden. Og kosedag på byen med "bestefar".
Den 25 januar var den honduranske Kvinnedagen. Da var jeg (Kirsten) intivert til å si noen ord. Det var et kjekt arangement, men det var mye folk (over 250) i et rom som ikke var større enn nødvendig, så det var varmt og godt. Her var også ordføreren og guvernøren (tilsvarende norsk fylkesmann) tilstede. Et slikt arangement er viktig i et land og et samfunn hvor det er så mye mannsdominanse. Mange er opplærte til å tenke at de er mindre verdt enn mennene. Det eneste de skal gjøre er å stelle i huset og varte opp for mannen.
I går var Eilén på skolen og tok eksamen for å kunne begynne på skolen! Hun fikk bestått og etterpå kunne hun leke med noen av dem hun skal gå i klassen med, fra og med 3. februar.
Ellers er me i en periode som er kald. Om morgenen er det rundt 15-18 grader. Sjøl om det blir varmere utover dagen er me blitt så avklimatiserte at me fryse veldig! Men me nyte det litt og, for me vett at om litt så komme me til å renna vekk av varme.
Hilsen oss fem
-Kirsten-
Comments