Kjempefornøyde unger, stolte og glade vaksne, ordføraren var óg tilstede. I går var det innvielse av spisesalen, som har fått navnet; TO FISKER OG FEM BRØD! Her er 20 av de 25 barna som i første omgang skal komme hver torsdag for å få et måltid og leksehjelp.
Det var flott å se hvor fint de hadde pyntet og laget klar til innvielsesfest.
Her sitter vi ved hovedbordet sammen med ordføreren i grønt og Patty, som er pastor, og Dr. Gustavo.
De hadde laget et fint program med både sanger og taler. Her synger Daniel. Han er en gutt som er blitt forlatt av både moren og faren, men bor nå hos bestemoren sin. En musikalsk gutt som liker både å synge og spille piano.
På våre vegne fikk Øyvind sagt noen ord. Kort fortalt; vi er veldig glade for av vi har endt opp denne plassen, og vi sitter med en god følelse. For det er ikke bare vi (Skape muligheter sammen) som kommer og invisterer våre penger her og de bare mottar. Tvert imot, de er også med og bidrar så mye som de kan. Det er et samarbeidsprosjekt. Selv om de ikke har penger har de MYE annet å bidra med. Og uten støtten og samarbeidet fra de lokale her, hadde vi ikke klart å få til noe.
Her er hel gjengen samlet.
Dr. Sylvia ville også dele noen ord.
Vi arbeider med å starte en lokal organisasjon, slik at vi kan sikre at arbeidet fortsetter etter at vi er kommet tilbake til Norge! Hun er en av dem som er med oss i dette, sammen med Dr. Gustavo.
Ordføreren bidrog med både en liten tale i tilleg ønsket han gjennom kommunen å bidra med å bygge toalett til spisesalen. Det er veldig fint å se at også kommunen kan bidra i slike prosjekter. Bak står pastor Patty og gjør seg klar til sin tale.
Så var det klipping av sløyfen, og dermed var spisesalen offesielt åpnet.
Så var det tid for mat, ris og kylling med brød.
Det var ikke vanskelig å sjå at dei koste seg denne dagen, og at de nøt maten.
For det er slik som vi har nevnt tidligere at mange for ikke å sei de fleste av disse 25 ikke får mat hver dag. Noe som gjør at vi i likhet med dem er VELDIG glade for at vi har fått til denne spisesalen.
I det ene hjørnet hadde de laget til en lekekrok, her koste de minste seg.
Kameratene Leonardo og Daniel.
Tidligere denne uken var Øyvind og Gustavo på hjemmebesøk og hadde samtaler i en familie. Som setter pris på noen "utenfra" å snakke med.
Vi var også på besøk hos kyllingene. Sammen med Josué fikk vi se de 46 kyllingene. Han viser frem prosjektet som skoleklassen hans holder på med. Skape muligheter sammen har lånt dem penger til å starte opp, som de skal betale tilbake når de selger kyllingene. Målet med dette er at det skal drive seg selv videre. Med inntektene fra denne runden vil de kunne kjøpe inn et nytt kull. Vi håper at dette vil bidra positivt i lokalmiljøet. Alle elevene er med og bidrar med arbeidet, de har turnus og sitter vakt hele døgnet. I tillegg til at det er lærerikt for dem, vil det også være stort for dem når de ser at dette er noe som kan drives videre. Vi ønsker dem lykke til!
Her sitter de elevene som er "på vakt", de følger med at alle kyllingene spiser og har det bra.
På fredag var vi i Granadita, på den andre siden av byen. Her holdt Dr. Gustavo et foredrag for foreldre om selvtillit. Mens vi hadde nok et foredrag i seksualitet. Her var alderen fra 6-7 til 18. Men de fleste jentene som var ove 15 år hadde en eller flere barn selv, som var med. Dette er noe som viser at det er nødvendig med informasjon om seksualitet og prevensjon.
Her er noen av de minste som var med, selv om det egentlig ikke var beregnet for så små, virket det som de syns det var interessant. Vi velger å fokusere mye på relasjoner og følelser mellom både venner, familie og kjæreste. Og det å være trygge på seg selv.
Det som vi ser mye av her er at istedenfor å være fornøyd med seg selv er det mange som leiter etter kjæreste for å føle seg fullverdig. Og her innebærer det som oftest sex, selv om de er nedi 12 års alderen.
Etter at vi hadde holdt foredraget var det en jente som hadde behov for en liten legevisitt. Siden vi har med oss legen er det ingen problem. Denne jenten hadde fått en stein på lillefingen, så fingen regelrett sprakk, hun hadde sydd 8 sting og nå måtte hun ha et sårskift.
Til slutt må vi bare ta med litt av vår opplevelse etter kollisjonen vår. Tydeligvis hadde hun som vi kolliderte med betalt politiet for å ordne med en politirapport i hennes favør. Så når vi kom på politikontoret ble det konstatert at det var Øyvind som hadde skylden. Selv om juristen var uenig med rapporten, hadde han ingen makt. For her teller poitirapporten 100%. Så selv om det ikke var vår feil måtte vi bare prøve å komme til en enighet. Til slutt klarte vi å forhandle oss frem til at vi kunne hjelpe henne med noe penger til ny bil. Dette skrev vi under på. Men dagen etterpå tok hun kontakt med advokaten vår og ville ha mer penger, for hun hadde kalkulert feil. Slik vi ser det tyder dette mest sannsynligvis på at hun måtte betale politiet mye mer enn hun trodde hun måtte. Dette landet er så korrupt at det er godt gjort... sukk... Men men, det er ikke så mye vi kan gjøre med det.
Men uansett har dette vært en flott uke. Med en super avslutning.
-Kirsten-
Hilsen oss seks