Etter en fin flytur kom me fram til Honduras Laurdag klokka 21 lokal tid.
Når me blei henta på flyplassen og skulle kjøre til hotellet, fekk me møte en «honduransk elg» (dvs. en frittgående hest), som nesten havna på panseret. Etter en god natts søvn i El Progresso, fekk me endelig sjå igjen ungane. Det var kjempekjekt!
På stranda på Punta Sal; Øystein, Linda, Lene, Øyvind, Amund, Kirsten og Cesar. Eilen og Elias fremme.
Søndag reiste me til Tela og kjøret ut med båt til Punta Sal, ilag med Cesar. Her var det litt jungeltur der me fekk sjå litt av kvart blant anna kreps og edderkopper.
I jungelen fekk vi smakt på litt forskjellige ting som; en type banan med masse frø, Små mini kokosnøtter. Og termitter, dette smakte som gullerøtter.
Her er en liten smaksprøve for de som var modige nok.
Dette ble avslutta med en middag bestående av hel stekt fisk, frityrstekte bananer, ris og bønner. Dette var en god fisk, men smakte veldig som kylling.
Dagen ble avslutta med bading og snorkling på stranda. Før turen gikk hjem til familien Leidland sitt hus.
Her koser alle seg i det varme vannet.
Mormor tar ut på snorkling.
Øyvind, Øystein og LInda.
Kjempekjekt å svømme med mormor. Amund holder seg i vannkanten og nyter bølgene som kommer.
Dagen etter var vi en tur i byen og fikk sett litt rundt.
Turister i La Ceiba.
Kule, med mormor.
Øystein fikk sett på noe framtidig arbeid.
Her er nok å ta tak i for elektrikere, og dette er bare to av mange lyktestolper.
Me var på barneheimen og skulen å fekk sett koss dei hadde det der, og fekk helst på folka.
Her viser Elias frem klasserommet sitt.
Her er de inni kirken.
Me fekk sjå i klasseromma, der elevane går på skule mellom klokka 7.00 og 13.00 med bare en pause på 20 min. Og inntrykket er at me syns dei er gode som klarer å halde ut i den varmen med så lite pause.
På barneheimen fekk me sett litt på kva Øyvind, Kirsten og Elisabeth driver med, og kor stor pris ungane setter på at dei er her.
Marcus, Kirsten, Øystein, Linda, Øyvind, Elisabeth, Eilén og Darwin i hengekøya.
Marcus og Lene.
Me var i Corosal og bada og åt lunsj. Der var det skildpadder og fisker. Og det er faktisk vanskelig å beskrive kor fantastisk det er å bade her. Det er så godt og varmt i vatnet.
Det var også idag ganske varmt, så det var godt med noe kaldt å drikke.
Etter denne dagen var det noen som hadde fått litt mye sol.
På kvelden var me på en restaurant på stranden og spiste middag.
Der feira me bryllupsdagen til Kirsten og Øyvind, med en bedre middag.
Linda, Øystein, Kirsten, Øyvind og Elisabeth.
Elisabeth og Lene.
Etterpå var det mulighet for å legge seg i en hengekøye og slappe av litt. Her er Øyvind og Øystein i avslappa stil.
Dagen etterpå var vi en tur på handling, før vi kjørte innom og kjøpte 16 Pizzaer. Disse tok vi med til Caracas. Der hadde ungene som bur i det området sommerferie. Og for at ungene og ungdommene skal ha en plass å være er det mye fokus på å lage en god og positiv samlingsplass for dem, for å hindre at de havner i gjengmiljø eller rus. I løpet av denne uken med ferie hadde de tre dager med «Sommerleir». Fra kl 8.00 til 15.00 var det leker, spill og sang. Det var sekkeløp, potetløp, fotball, volleyball og mye mer. Og til lunsj var det pizza til alle. 16 pizzaer var nok til rett over 50 stykk.
Her er Leonardo fornøyd med Pizza.
Like fornøyde og takknemlige var de andre.
For en gruppe med unger, der noen ikke får mat hver dag er det en velsignelse å få servert mat.
Sekkeløp er kjekt i alle land!
Og vi kan bruke sekkene til å leke med!
Oppunder taket spillte vi volleyball.
Vi fikk også lært noen sangleker.
Så var det fotball.
Før vi reiste hjem kom alle ungene og gav en klem til hver og takket for maten. Det var oppriktig kjempefornøyde og takknemlige.
Her fikk Linda en klem av Daniel.
På torsdagen var vi hjemme i huset og koste oss med ungene mens Kirsten, Øyvind og Elisabeth var i minnestund på barnehjemmet.
Jillt mæ onkel!
Amund og Øystein.
Linda og Eilén.
Tegnetid.
Me hadde god lunsj og god middag.
Pastelitos.
Siden dei andre var på barnehjemmet denne dagen var Elias tolk hjemme med oss, for Linda som arbeider her kan bare spansk. Øystein har aldri følt seg så lite inteligent, når han for vært spørsmål måtte ha hjelp av Elias på 6 år.
Fredagen var me på stranda og bada, spiste på restaurant. Mormor bada kvær anledning hu hadde.
På veien heim foreslo Kirsten at det hadde våre veldig godt med en is ( ala mc flurry), den var veeeeldig god. Øystein så godtroende han er som lillebror stemte for dette. Men det skulle vise seg til å bli starten på en to dager lang "magasjao" på alle untatt Linda og ungane.
Morgenen etter skulle vi reise til Cayos Cochinos. Denne båtturen var det bare, Øystein, Linda, Øyvind og Elias som gjennomførte. Det var en veldig våt båttur på ca en time. Men det var paradis på jord der ute på øya. Det er en øygruppe på 18 øyer. Noen er bebodde og andre ikke. Den ene er bare en holme på størrelse med et stort hus, der var det bare en liten hytte og tre palmer. Men den øya som vi sov på var litt større.
Her er fra dei øya vi sov på.
Elias er fotograf. Tante Linda og onkel Øystein.
Dette var hytta vi sov i.
Etter at vi hadde fått kastet av bagasjen reiste vi ut til en annen øy. Her ble det dykking på Øystein og Øyvind, og de var tydeligvis ikke så strenge på første dykket. Plutselig var vi nede på 20 meters dyp. Imens snorklet Linda og Elias.
Etterpå fikk Linda et uventet møte med en slange som hun holdt på å tråkke på når de var på vei inn i hytten for å spise lunsj.
Etter lunsj var det avslapping i skyggen, før vi fikk servert Taco til middag.
Kvelden endte brått da vi stupte i seng kl:19
Når vi lå i sengen hadde vi utsikt rett ut mot sjøen hvor vi kunne nyte synet av regn og torden på fastland der Kirsten, «Mormor og de 2 ungene» og Elisabeth tilholdt seg. Vi kunne ikke klage der vi lå med god utsikt mot klar stjernehimmel der vi hadde avslappende insektlyder i stedet for torden.
Når vi sto opp Søndags morgen hadde vi frokost før reiste å snorklet en siste gang, etter snorklingen vendte vi nesen hjem, på vei til fastland stoppet vi på en holme som var tettpakket med hus restauranter og hjemmene til det lokale folket «garífuna». Fra denne holmen kunne du vasse over til en annen holme som besto av utleiehytter.
På land ble vi møtt av Kirsten, Mormor, Eilén, Amund og Elisabeth som hadde vært å badet tidligere på dagen.
Mandag var me en tur i byen og handla litt, før me reiste te barnehjemmet. Vi fikk med oss litt av feiringen de hadde på skolen. De feiret Lempira, og viste sine hjemmesydde indianerdrakter.
Linda og Øystein fikk truffet fadderbarna sine når de var ferdige på skolen. De fikk hilse på dem og gitt dem en liten gave. Dette var noe de virkelig sette pris på.
Øystein og Ricardo.
Linda og Samantha.
Resten av ettermiddagen var vi på barnehjemmet med guttene. Der var fikk vi servert lunsj. Det var tortilla lefse med bønnestuing og ost. «Smelly chees». Dette var ikke helt favoritten for vår del. Men det var nok av gutter som hadde lyst på en ekstra lefse.
Etter lunsj og leksetid hadde vi lyst til å se hvordan det fungerer når guttene fisket etter taranteller. Så lenge vi kunne stille med tyggi og tråd så ville de gjerne vise oss dette. Det var fascinerende å se på en 8 og en 12 åring som klarte fiske opp taranteller, og når de hadde fått de opp stod de barføtte og dyttet i dem med føttene.
På kvelden kom fadderbarnet til Lene, Justin og hans familie kom på besøk. Også her var det mye takknemlighet.
Her er Lene og Justin.
Familien til Justin; Marco, Justin, Lene, Ashley, Linda og Leandro (fremme).
Tirsdag
Vi fikk igjen litt tid til shopping. Og etter lang leting fikk vi kjøpt hengekøyer. Så tok vi turen til stranden, der var vannet som vanlig godt og varmt. Men i dag var det mye strøm i vannet og MYE vind.
På kvelden kom Tania med god mat, hun hadde laget enchilada, som bestod av fritert mais tortilla med kjøttdeig og rødbetsalat oppå. Det minnet litt om taco, det er nesten som Tacofredag ifølge Øystein.
Onsdag
Da var det pakking og skriving av blogg. Vi har også forflyttet oss til et hotell i El Progresso slik at det i morgen tidlig bare vil være en liten kjøretur til flyplassen.
Det har vore en kjekke tur med mange opplevelser. Og mye inntrykk som får deg til å tenke på kor godt me har det. Ting som me tar som en selvfølge, er ikke en selvfølge her. Som å få daglige måltid,
med tanke på at små barn kan gå inntil tre dager uten mat. Som for eksempel noen av de barna i Caracas som var med og åt pizzaene vi kjøpte. Andre ting er at vi har arbeid, kan gå på skule, har hverandre, tilgang til gratis helsehjelp.
Me syns at det er et veldig fint arbeid familien Leidland holder på med. Og vi ser hvor mye ungene setter pris på at de er der for dem. De gjør en god jobb. Det er veldig lett å sjå at det er nyttig at de er her. Det er flott å sjå kor lite som skal til for å hjelpe så mange. Og kor mange de har klart å hjelpe.
Vi takker for oppholdet og en fantastisk tur med mye kjekke opplevelser. Og lykke til med videre arbeid. Dåkke æ en fine gjeng.
Mange klemmer fra
-Linda, Øystein/Peter og Lene-