I dag når me var på vei heim frå barneheimen punkterte dekket. Den eina ganga Elisabeth sko kjøra bilen! Det som var mest overraskande var at me mesten ikkje kjende det, me oppdaga det faktisk ikkje før nokon som me kjørte forbi ropte etter oss. Så der sto me plutseleg utføre den lokale drikkebulå med punktert bakdekk, kor me fekk raskt hjelp av meir eller mindre edru mannfolk. Det blei raskt konkludert med at reservedekket var fungerande men utan luft. Så då er det greitt å ha ein privat mekanikkar ein telefonsamtale unna. Heldigvis for oss var han ute å kjørte, så ti minutt seinare troppa han opp i finstasen. Han tok med seg begge dekka, Kirsten og ungane, mens Elisabeth og Øyvind fant kvar sin stol på bulå, der to tvillingbrør tok godt vare på oss, og forsikra seg ofte om me følte oss utrygge eller ikkje.
Etter ein times samtale omkring amerikansk og honduransk politikk, og om gode og dårlege personar, kom Hugo tilbake med eit fungerande dekk, og me kunne takke for ein god samtale å reise heim.
Elles har me fått noko pengar donert til Skape muligheter sammen som giverne ønskte vi skulle bruke på barnehjemmet. For ungdommen på barnehjemmet er det lite som skje i romjulen derfor bestemte vi oss for å ta dei med på kino. Først ut var dei fire ungdomskulegutane, å dei storkoste seg med filmen Big Hero 6 og kvar sin poppkorn.
Etterpå var det dei største guttane sin tur. Ettersom det var noen på besøk som hadde bodd på barnehjemmet før så ble det ganske mange, 9 stykker. Og siden filmen naturlig nok gikk på kvelden var det best at de sov over hos oss. Det er ikke anbefalt å kjøre helt ut til barnehjemmet etter at det er blitt mørkt. Og dersom de hadde tatt taxi så ville de vært nødt til å gå de siste 1-2km til fots, og det er ikke så smart. Så da ble det fullt hus. Elisabeth og Øyvind ofret seg og var med guttene på Dum og dummere 2.
Mens Kirsten var hjemme med ungene og lagde pizza til alle! Det ble til slutt 10 pizzaer og det virket som om de var fornøyde både med filmen og maten.
Luis, Melvin, Emanuel, Elvin, Jesus, Noé, Fernando, Mainor, Eduardo og Øyvind
Etterpå gjorde vi oss klar for spill.
Etter en hyggelig kveld var det på tide å prøve å få seg litt søvn.
Dagen etterpå kjørte vi to av guttene til barnehjemmet tidlig om morgenen. Han ene av dem skulle forberede nyttårsmiddagen. Etterpå fikk vi hjelp med oppvasken av Manuel
. Så stappet vi alle i bilen og kjørte til barnehjemmet.
Vi hadde en del pizza igjen, så denne hadde vi med oss til dem som ikke var med kvelden før. Og dette var de veldig fornøyde med.
Vi var ikke lenge på barnehjemmet, for vi måtte hjem og lage til mat til kvelden vi også. Det var mer som en spleisefest, vi hadde med oss lun pastasalat med kylling og bacon, foccasiabrød, kjøttkaker og stekte potetbåter. Imens noen lagde mat var andre en tur i sengen og fikk seg en blund på øyet. Det var nok bare Elisabeth og Elias som ikke sov noe på dagen. Så var det tid for feiring med denne flotte gjengen.
Det var god mat, musikk, dans og fyrverkeri. Ingen av ungene gav noe uttrykk for at det var behov for å sov seg gjennom dette. Ikkje før 23.30 tiden begynte de å bli noe trette. Men da var det bare å slappe av litt.
Så kom det fyrverkeri, og etterpå var det dessert. Så etter at vi hadde spist eplepai så gikk vi hjem for å sove. Og heldigvis sov alle gnaske lenge.
Kirsten og Elisabeth hadde en hyggelig dag med mange ærend i byen, her ble det to ganger av to forskjellige personer stilt spørsmålet; Om Elisabeth var datteren til Kirsten? Så vi er vist litt like. Men vik er litt usikre på om det er Kirsten som ser veldig gammel ut eller om det er Elisabeth som ser veldig ung ut.
En av dagene var vi en tur i elven og badet. Det var ikke så mye vann, men de som ville fikk badet seg litt.
Nå etter nyttår har det vært litt sykdom i huset, men vi håper at det er på vei ut nå.
Det siste nye herfra er veldig trist. En av guttene i en brødreflokk på fire som har vært hjemme på julefeire vil ikke reise tilbake til barnehjemmet. Dette er veldig synd for hans tre yngre og den ene eldre broren, men det er også veldig trist for oss. Han var en kjempeflott gutt som gav mye positiv oppmerksomhet. Men det er ikke mye vi kan gjøre med dette. Han har tatt et valg, vi må bare håpe og be om at det går bra med han videre i livet. Men dette er en del av det å være her som er veldig vanskelig og tngt. Men vi må prøve å glede oss over at de guttene som fortsatt er der har det bra.
Ellers var vi og fyllte bensin her en dag! Vi har en bil som tar 90 liten, men vi fyllte 89,347l, her følte vi oss littegranne heldige som ikke hadde gått helt tomt.
Me ønske alle et Gogt Nyttår!
Hilsen oss seks!
- Elisabeth, Øyvind og Kirsten-