Nå er det lørdag kveld, og me har natt til i dag hatt besøk av to kjekke guttar fra barneheimen. Me henta dei i går og hadde dei med oss i bilen, noe som ungane våre syns var veldig stas. Marcos og Oscar som fekk vera med oss har siden sist helg uttrykt et sterkt ønske om å vera med oss ein dag. Så dei var veldig fornøgde. På kvelden blei det spilling, vi har kjøpt et spill som er nesten som fantasi. Ikkje akkurat det letteste spillet når en ikke kan så mye spansk. Men det var veldig kjekt, guttene koste seg og vi lærte mange nye ord.
Natt til i dag og i formiddag var det enormt mye regn. Så når me i dag skulle kjøre til byen kjørte vi til tider i elver istedenfor veier. Dette kan være utfordrende i et land der hovedveiene er fulle av hull. Så dei som sier at veiene i Norge er som i U-land har nok ikkje vært her å sett. Og ikkje nok med det, i dag har me brukt genser og bukser. Me har rett og slett våre kalde, det har vore ned mot 25⁰C.
Dette er veien (ELVEN) ut fra gaten vi bor
Her er en gate i byen.
Dette er hovedveien inn til byens største offentlige sykehus.
Her er byens golfbane.
Vi måtte til byen for å kjøpe diverse utstyr og desinfiseringsartikler til barneheimen. Det er nemlig en av guttane som har fått påvist tuberkulose. Dette fikk han vite på fredag kveld, da ble han fortalt at han måtte isoleres, men måtte vente til mandag for behandling siden dei bare tok imot alvorlige tilfeller i helgene. Så nå er fokuset på å sikre at dette ikke sprer seg. Noe som kan være utfordrende når de sanitære forholdene ikke er som hjemme i Norge, i tillegg lever disse guttene tett innpå hverandre. Mange deler kanskje et glass, ikke fordi de må men fordi de er vant med det. De deler også gjerne på maten dersom noen liker noe veldig godt og andre ikke liker det. Gutten har vært syk en stund, så det er ikke lett å finne ut hvor han kan ha fått dette fra, og det er på den andre siden mange som eventuelt kan ha blitt smittet. Vi er vaksinerte, men det foreligger ingen informasjon om guttene har blitt vaksinerte, og i så tilfelle hvilke vaksiner de har. Det er heller ikke klart hvem av de ansatte på barneheimen og skolen (som barneheimen driver) som er vaksinerte.
Eg og Øyvind syns det er en litt vanskelig situasjon, når me kommer med forslag til tiltak som kan og helst bør utførast, men som ikkje blir utført både på grunn av manglende kunnskap og forståelse for at det faktisk er nødvendig for å hindre smittespredning. Og i motsetning til det vi er vant med i forhold til å informere mest mulig, er det her ønskelig å si minst mulig, men det er kulturelle forskjeller.
Det me har gjort til nå, er at me med midler fra «Skape muligheter sammen» har kjøpt det som var nødvendig for å hindre smittespredning. Me har presisert det me meiner er viktigst, så får heller resten komme etter hvert som de selv ser behovet for det. De vet at vi er her for å hjelpe, og hva vi kan bidra med. Mer kan ikke vi gjøre i forhold til det på dette tidspunktet. Vi håper og ber om at dette går over i «ligaste lage», og det er på dette tidspunktet ingen av de andre som har indikasjoner på tuberkulose.
For vår del er det nå salig fred i heimen. Eg har funne meg en ny favorittsang, som me har hørt x antall ganger i kveld.
Ellers så står nå rommet til tante Elisabeth klar til ho kommer ned 13. desember, med velkommen tegning og det hele. Me gleder oss alle til ho kommer.
Hilsen oss fem
-Kirsten og Øyvind-