Dagene går...

I helga hadde me oss en tur til byen med Linda (hushjelpen vår) og datteren hennes Ashley. Me fekk ordna det me skulle i bank og i butikker før me kjøpte oss noe mat og koste oss med sammen! Me bruker mye tid i lag med Linda og barna hennas, det er veldig kjekt for både store og små. Hun snakker bare spansk, så hun er en god lærer både for Kirsten og ungene. Det vi ikke forstår verbalt, det tar vi på tegnspråk eller visning.

Da vi hadde vært i byen skulle vi bare kjøre Linda og Ashley hjem, men da ville jo våre unger være med hjem til henne. Så det endte opp med at de to eldste fikk være igjen på besøk hos Linda mens vi reiste til barnehjemmet. Der hadde vi nok en fin dag!

Søndagen var vi i kirken, og etterpå var vi på Pizza Hut og spiste med hele barneheimen. Det var ei dame fra USA som hadde vært her og jobbet frivillig tidligere som var på besøk, så hun spanderte pizza på alle. Det er igjen veldig flott å se hvor takknemlige og glade de blir for noe sånn ekstra.

På mandagen hadde me en fin dag på barneheimen. Det er mye lek, spill og lekser som er aktivitetene på hverdagene. Men denne dagen var litt annerledes. Øyvind hadde som vanlig reist på skolen tidlig om morgenen, så når vi rundt lunsj skulle kjøre bort var det bare jeg og ungene som kjørte. Da vi kom til der vi pleier å svinge av hovedveien forstod jeg at det hadde skjedd noe. Det stod politi i vegen og dirigerte trafikken. Det var samlet en del folk som bare stod på en lang rekke på den ene siden av vegen. Da vi kom nærmere så jeg at det lå en mann midt i den ene veibanen, han var ikke tildekket, politiet gjorde ikke noe i forhold til han, de bare dirigerte trafikken rundt. Dette er for å si det mildt ikke noe vi er vant med i Norge. Men takk og lov så fikk jeg ungene til å se den andre veien, de kunne nesten se til en strand som vi var og badet på en annen dag, og de var veldig opptatt med det, heldigvis. Dagen etter kunne vi lese i avisen at dette hadde skjedd en time og ett kvarter før vi kjørte forbi, og at dette ikke hadde vært en trafikkulykke. Men at han hadde kjørt på moped, noen hadde kommet bak han og skutt han ned. Mest sannsynlig var han en utpresser eller på annen måte blandet inn i narkotika eller gjengaktivitet. Også dette var jeg forberedt på at vi kunne komme til å se noe av, men det blir noe helt annet å oppleve det. Dette er en av mange ting som gjør at vi er veldig glade på guttene sine vegner at de faktisk får en trygg og god oppvekst, slik at det er minst mulig sjanse for å rote seg borti for eksempel gjenger og narkotika. Og for vår egen del føler vi ikke at dette er noe som setter oss i fare.

Me har også hatt oss en liten runddans med sykdom igjen. Denne gangen har det vore forkjølelsen som har herja litt. Men me er på bedringens vei. Når me har vore litt halvegs i form så har me fått laga litt pynt til veggene. Me har begynt på alfabetet og me har lagt familietre. Så nå blir det så flott atta.

I dag har me vore heile dagen uten å vera på barneheimen. Men me tok oss en tur midt på dagen sammen med Linda og ungane hennas. Me gikk bare rett borti vegen her me bur. Veldig fint område med mye flotte store tre.

Noen glimt fra dagene på barneheimen;

Hilsen oss fem

-Kirsten-