Siden sist har vi opplevd mye. Vi har innholdsrike dager så tiden flyr. Noe som vi har sett og merket hele tiden er de store forskjellene mellom folk. Dette fikk jeg virkelig kjenne på da jeg en kveld i helgen skulle inn til byen for å kjøpe noe mat på kvelden. Da jeg kom til ett veikryss var det en gutt som sprang uten sko tvers over krysset, han hadde en fillete t-skjorte og en alt for stor bukse. Det så virkelig ut som om han bare eide det han gikk med. Da jeg skulle tilbake samme vei så jeg at det var fire gutter til som holdt til ved det samme krysset. Det virket som om denne gjengen hadde sitt område her. Det så ut som om de kunne være fra 5-9 år.
Dagen etter fikk vi fortalt at det gjerne også kunne hende at dette var gutter som hadde et hjem, men at de ikke hadde mat eller foreldre hjemme, og derfor ble de vandrende i gatene for å få tiden til å gå eller eventuelt skaffe seg noe mat.
Dette er noe som jeg var forberedt på å se, men likevel ble dette en veldig sterk opplevelse. Alt føles liksom så urettferdig og galt fordelt. Her skulle jeg til byen for å kjøpe noe vi kunne kose oss med på kvelden, mens disse guttene ikke hadde det mest nødvendige, mat og et trygt hjem. Dette ble ekstra spesielt når dette er snakk om gutter som virket til å være på alder med vår gutt.
Jeg er virkelig glad på vegne av de guttene som har vært så heldige å få plass på barnehjemmet Niños de la Luz. Det går nesten ikke ann å beskrive hvor heldige de er som har et trygt hjem, mat og folk som bryr seg om dem rundt seg. Det har virkelig gjort at de kan skape muligheter for en god framtid. Og vi som er norske tenker som oftest ikke en gang over hvor heldige vi er som har det vi trenger, det blir liksom som en selvfølgelighet i livet.
I Norge var hodebryet hva skal vi finne på å lage til middag eller kveldskos….
I Honduras er bekymringen for mange; har vi mat til neste måltid….
I Norge var spørsmålet hva skal vi finne på ikveld….
I Honduras snakker vi om at vi håper at vi har strøm og vann ikveld….
Det er nemlig slik at hver dag mellom kl. 11 og 13 forsvinner vannet, og noen dager er det borte til rundt kl.22. Dette på grunn av at noen store bedrifter kjøper opp hele forsyningen disse tidene. Men vi er heldige og har en pumpe fra en tank, så vi merker lite til dette.
Strømmen kan også være borte et par ganger en gang i løpet av døgnet, som regel 3 timer i strekk, noen ganger lenger.
Ellers må eg sei at vi har det bra alle sammen. Vi har det alle sammen veldig kjekt på barneheimen. Vi føler oss veldig inkluderte og ønska her.
I helga var vi med guttene på stranden på lørdag, her koste de seg veldig alle sammen.
Vi hadde med oss en gjeng i vår bil.
Jeg og Øyvind har brukt en god del tid og tanker på å finne ut hvor vi ønsker å bidra med pengene vi har fått inn. Vi har ikke bestemt oss for alt, men noe av det som vi skal kjøpe er;
Nytt kjøleskap (dagens kjøleskap holder ikke maten kald)
Tannlege til guttene, etui til tannkostene og fluortabletter(dette er virkelig nødvendig)
Fornying av kjøkkenutstyr og kopper
Grunnleggende førstehjelpsutstyr
Det er noe vi ønsker å starte med siden det er her vi føler det er mest behov for det.
I dag har vi feiret Eilén som ble 4 år.
Hilsen oss fem!
-Kirsten-