Då var det på høg tid med en liten oppdatering!

Siden sist har me vore litt sjuke. Me har nok fått en virus infeksjon alle saman i meir eller mindre grad. Men nå er det vist over for alle sin del. Sånn innimellom at me har hatt litt sykdom så har me hatt det fint. Me har fått vore fleire dager på barneheimen, noen av oss. Og me har fått blitt betre kjent med ungane til Linda som er og lager mat og passer på huset for oss. Ho har tre barn. Justin på 5 år, Leandro på 2 år og Ashley på 8 måneder. I tillegg har me hatt besøk ein av av tantungene til Linda. Så det har til tider vore tilnærma barnehage her i huset! Det er veldig kjekt, for dei koser seg masse ilag. Her har dei god plass både inne og ute (som er innegjerda). Inne har det mye vore teikning og skriving i blant anna leksebøker, og ute har dei lekt med ball og bada mykje i et lite badebasseng som me har skaffa oss, og andre ganger bada i regnet. For når det regner her så DETTER det ned. Det har vore herligt for ungane å kunne kjøle seg litt ned på det varmeste. For JA, det er varmt her. Men det går ganske bra med alle i varmen. På det heilt varmaste er me ikkje så mykje ute. Og når det er for varmt inne på dagene så har me vifter så me kan få litt luft.

Elles er ungane blitt ganske gode på å bruke dei spanske orda dei kan, når dei leker med ungane, men også til oss vaksne. Amund var ferdig å spise og skulle si takk for maten; «takk for maten», jeg sa til han at han måtte si det til Linda. Da gikk han bort til henne og sa «takk for maten». Når jeg så sier du må si det på spansk så snur han seg til henne og sier «PÅ SPANSK». Til slutt fikk han sagt «Gracias por la comida». Hun lager mye god mat til oss, heilt fantastisk med en så flink kokk i huset.

Den siste uken nå har vi foruten å forsøke å få alle friske også prøvd å bli ferdige med oppgaver til studiene våre begge to.

Ungene liker godt å være med Linda, hun har hatt med seg sine unger så de har fått tid ilag. Det er flott å sjå at ungane er blitt så trygge på Linda at dei kan for eksempel vera heime i huset med henne mens vi er på butikken eller har noen ærend i byen!

En typisk dag er at me er heime på formiddagen (har litt barnehage/leksetid) eller evt. er i byen eller på butikken og gjør noen ærend. Så spiser vi lunsj, og så reiser vi til barnehjemmet. Her er vi til rundt 4 tiden, så er det hjem, kveldsmat og legging.

Når vi kommer til barneheimen midt på dagen kommer ungene litt etter litt fra skolene. De går på forskjellige skoler. Noen går på den skolen som drives på barnehjemmet, mens de som er eldre går på andre skoler. De aller minste er også ferdige litt før de eldste. Fra skoleslutt og frem til mat er det som regel god tid til å gjøre det vi ønsker. Nå i starten har det vært mye bli kjent snakk og lek. Så er det mat og etter maten er det tid for det de må gjøre. Noen gjør lekser og da kan vi kanskje hjelpe til litt og motivere dem. Andre har plikter på barnehjemmet som rydding, vasking blant annet. Men det er alltid noen som er ferdige med det de skal som har lyst til å leke med ungene våre. Det virker som om de har funnet seg veldig godt til rette på barnehjemmet.

Ellers har vi her i huset fått en leieboer som ikke betaler for seg. En gekko som har fått navnet Alexandra.

Og vi hadde en liten (ca. 6cm) kakerlakk som prøvde å komme seg inn, men den kostet Linda ut og lukket døren. Ungene kom deretter inn og fortalte at Linda hadde slått den veldig hardt, og siden har ingen sett den. Andre krypdyr vi har fått nærkontakt med er taranteller. Guttene på barnehjemmet ropte oss bort en dag vi var ute. Da vi kom bort holdt de på å «fiske» opp taranteller fra hullene de bodde i i bakken. Jeg syns ikke det var spesielt stas, nå som jeg faktisk hadde begynt å tenke at det kanskje ikke var så mange store edderkopper her. De jeg har observert til nå har nemlig vært ganske tynne og spinkle, så selv om noen av dem har vært ganske store så har til og med jeg klart å ta hånd om dem.

La Ceiba er en by som ligger mellom kystlinjen og en fjellkjede der den høgeste toppen Pico Bonito er 2435 moh. Denne fjelltoppen er det ikke ofte vi ser for det er mye skyer rundt den, men me har fått sett den tre ganger til nå. Frå terassen vår har me denne utsikten opp mot fjellkeden, me bur så å sei i jungelen sjøl om me bur i ei gate.

.

Hilsen oss fem

-Kirsten-