Eg må nesten starte frå begynelsen.
9/9-14 Heile turen starta med at me natt til onsdag fekk informasjon på epost om at dei to første flya me skulle ta frå Stavanger og London var kanselerte. Men når me gikk inn på nettet viste det seg at flyet gikk som planlagt, men at våre biletter var kanselerte. Så me gikk og la oss.
10/9-14 Øyvind stod opp igjen etter tri tima med søvn og kjørte til Sola med Elisabeth. I korte trekk var det vanskelig å få hjelp der inne, fordi dei ikkje var heilt enige om hvem som hadde ansvaret for oss. Men til slutt ordna det seg og me fekk ordna slik at bilettane våre vart gyldige igjen!
Så då var me på vei, spente og letta over at det hadde ordna seg. Spesielt ungane syntes det var stas med fly og alt som følger med det! Turen gikk fint til London, der hadde me ganske knapt med tid, men det gikk, mye på grunna av at vi fikk snike oss forbi alle køane siden me hadde med oss tri små! På det neste flyet tilbrakt vi 9,5 time. To og en halv av desse var det turbulens og det var det som skulle til for at Eilén skulle sovne. Elias sov ikke på flyturen, men i det øyeblikk at flyet landet på bakken i Miami klarte han ikke holde øynene oppe lenger. Her fant vi oss en shuttle buss som kjøret oss til hotellet, og fekk ei god natts søvn. Vi sov alle nesten 12 timer (vi hadde ikke trodd at vi skulle få ungene til å sove så lenge på grunn av tidsforskjellen).
11/9-14 Etter en amerikansk frokost på hotellet gikk turen til flyplassen igjen. Her fikk me litt hjelp av en vennlige ansatte til å pakke om bagasjen. Det var tydeligvis noen av koffertene som «visst» var blitt tyngre i løpet av turen. Når me kom inn på flyplassen var det tydelig at dei gjorde seg klar til markering av 11. september. Det kom militærfolk med uniformer og flagg marsjerende. Før flyet skulle letta hadde me litt tid som skulle brukes.
Når me så kom oss på dette flyet var det bare ett par timer med fly, men nesten heile tida måtte me ha på belte på grunn av turbulens. Vel landa i San Pedro Sula i Honduras oppdaga me at Øyvind ikkje hadde fått med seg kortholderen med bankkort og førerkort fra Miami. Men me fekk nå sperra korta, og har nå bestilt nytt! (Har også bestilt til Kirsten, siden ho hadde mista sitt). På flyplassen blei me henta av Cesar, han hadde med seg en bekjent som skulle kjøre oss. Her er det ikke samme fokus på sikring av barn og voksne i bil. Så på denne turen var det alle 5 i baksetet.
Vi stoppte på veien og fikk oss noe mat, før vi kom oss frem til huset vårt. Her hadde Mary gjort alt klar for oss. Så vi kunne bare bære inn bagasjen vår og føle oss som hjemme. Vi fikk hilse på Linda som skal være hushjelpen vår.
12/9-14 I dag ble det mye ordning av ting til huset. Vi var på en handletur og fikk kjøpt inn det vi hadde behov for både ting og mat. Siden ingen av oss har sertifikatet så måtte Mary kjøre oss. Vi har altså en bil som vi ikke kan kjøre før vi har fått tilsendt nye førerkort. Så akkurat nå er vi ikke så mye rundt forbi. Senere fikk vi god honduransk mat av Linda. Ungene var noe skeptiske, men de var flinke å prøve. Det ble tidlig kveld siden vi enda ikke har klart å stille oss helt om, normal til å våkne på har vært 04.00.
13/9-14 Likt ble det i dag også, opp og hopp kl. 04.00, men klokka er jo tross alt 12.00 i Norge da. I dag har me slappa av og vore en tur til en «Pulperia», en liten kiosk lignende sak, som ligger rett nedi gaten vi bor i. Nå i ettermiddag hadde vi en time ca med PØS regn, da var Eilén og Elias ute og «badet» i regnet.
Vi har funnet oss godt til rette i huset, og sett bort fra at vi til tider er ganske varme, så har vi det bare bra!
14/9-14 Idag har vi også bare hatt en avslappende dag og kost oss i varmen! Har også brukt litt tid for å få lagt til dette blogginnlegget. Men det blir nok lettere etter hvert.
LItt refleksjon over forskjellene mellom her og Norge. Når vi var og handlet fikk vi virkelig se hvordan de gjør for å få sysselsatt flest mulig. Det var veldig mange som gikk rundt i butikken for å hjelpe til. Og når vi skulle betale var det fire til fem stykker som var med i prosessen med å få varene opp på handlekurven, registrert i kassen, kontrollert at alt vi skulle kjøpe ikke var ødelagt, lagt i poser og båret ut i bilen. De har gjort det de kan for at flest mulig skal få jobb.
Kom gjerne med tilbakemeldinger eller send mail dersom det er noe å berette hjemmefra!
Hilsen alle oss fem!
-Kirsten-